En snubletråd fra regjeringen

Jeg er en av veldig mange tusen som har fått jobb i havbruksnæringen den siste tiden. Havbruk er ikke bare viktig for norsk økonomi, men vi er vel nå over 45 000 mennesker som får bo på øyer og i fjorder langs kysten fordi det finnes jobb der. Vi ønsker selvsagt at jobben vår ikke bare skal betale huslånet og strømregningen, men gjerne sørge for at det også finansierer godt kvalifiserte lærere i skolen vår.

Ny som jeg er i bransjen har jeg mye å lære. Onsdag 28.september hadde jeg tatt på støvlene for å lære mer om hva det er som foregår på merdekanten. Hvorfor kommer det lus på anlegg, og hva kan vi gjøre for å hindre det? Hvorfor dør fisk når vi skal behandle den og hva er det ekspertene på fiskehelse tenker om hva vi kan gjøre enda bedre fremover? Har ikke fisken vår det bra, så går alt til helsike… Den er vårt gull som gjør at vi har jobb.

Men jeg hadde ikke engang nådd frem til merdekanten onsdag før mobilen kokte. Regjeringen vil ha en ny grunnrenteskatt på havbruk med en effektiv sats på 40 prosent! Hva i helsike betyr det? jeg prøvde å nå frem til sjefen, men telefonen hans glødet, så jeg kom ikke gjennom. Herregud, hva skjer nå? Hva betyr dette for oss… Vi er et lite selskap innen oppdrett som har gjort store investeringer for å kunne vokse fremover.

Jeg trodde at lusa var vårt største problem, men det viste seg at politikere kan sette inn et helt annet nådestøt om de ønsker sånn helt plutselig. De store selskapene på børs raste i verdi. En bekymring meldte seg raskt, tenk om våre japanske investorer vender oss ryggen? Ledelsen vår har brukt mye tid og energi på å overbevise dem om at Norge er et trygt og stabilt land å investere i. Hva tenker japanerne nå? At i Norge kan hva som helst komme når som helst fra oven. Med ett endrer regjeringen spillereglene helt. Vi hadde ikke klart å bygge opp vårt selskap uten utenlandske investorer, og vi vil heller ikke klare å bygge det videre uten dem.

Mens hele dette dramaet utspiller seg på telefonen min, så finner jeg meg selv om bord i en båt der fisken må gjennom en helsikes karusell for å bli fri lusa. Den er næringen sitt største problem, og det vi har lyst å bruke tid og penger på er hvordan vi skal skape en bærekraftig havbruksnæring for fremtiden, der fisken får være i fred og ha det bra.

En løsning vi jobber mye med og har investert i, er å få lukke anlegg i sjø. Skal vi lykkes med det må vi ha rammevilkår som gjør det mulig og økonomisk bærekraftig å investere. Det jeg hører i gangene i bedriften er at den nye skatten umiddelbart resulterer i brems i alle investeringer. Kanskje vil det ikke lønne seg å satse på lukka anlegg, det kan bli for dyrt. Vi trenger altså hjelp til å kunne dra næringen i rett retning, ikke en krokfot som vi frykter denne og flere skatter som har kommet vil bli.

Sannheten er at vi ikke helt vet hvordan regjeringens forslag vil ramme oss ennå. Fordi vi er små på oppdrett i dag, vil ikke regjeringens forslag slå beina under oss. Men, det vi frykter er at det er en skikkelig snubletråd i arbeidet med å skape veksten og de nye arbeidsplassene som vi og Norge ønsker innen havbruk.

Sjømatselskapet Hofseth er Norges største foredler av laks, målet er å oppdrette mer av fisken vi foredler selv. Eller vil vi det, nå lønner det seg å være liten….

Av kommunikasjonssjef Jannicke Farstad i Hofseth

Les alt om lakseskatten under: