Måndag la Lars Oscar Øvstegård og hans allierte fram det juridiske grunnlaget for korleis dei vil utfordre formuesskatten på arbeidande kapital i retten.
Det skjedde på ein pressekonferanse i Oslo som starta litt over klokka 12.
Sjå direktesending (ekstern lenke)
Ørstingen har fått med seg jussprofessor Mads Andenæs på laget. Han skal føre saka i samarbeid med Carl Baudenbacher, som er den lengstsittande leiaren for Efta-domstolen, og kjent for sitt arbeid med EØS- og EU-rett.
Også Laura Baudenbacher som er leiar for konkurransetilsynet i Sveits og menneskerettsadvokat, deltek i arbeidet.
Målet er å levere eit søksmål til rettsapparatet i løpet av kort tid.
Har samanlikna ulike land
Carl Baudenbacher gjekk gjennom korleis eigarskattane har auka under Støre-regjeringa, og korleis det mellom anna har ført til omfattande skatteflukt til Sveits.
Ved hjelp av pengestøtte samla inn i ein Spleis-aksjon har Øvstegård fått laga ei utgreiing frå juristane som mellom anna samanliknar eigarskattar i ulike land.
Hovudkonklusjonen i studien er at styresmakter generelt har kome til at det er lite lurt å skattlegge på ein slik måte, fordi det fører til mindre verdiskaping - og i neste omgang mindre inntekter til staten.
– Styresmaktene skyter seg sjølv i foten, oppsummerte Baudenbacher.
I Europa er det bare Spania og Sveits som har en form for formuesskatt, i tillegg til Norge. Begge har lågare satsar. Baudenbacher viste også til at domstolane i Sveits har konkludert med at skattebyrda ikkje må føre til at grunnlaget for skatt i seg sjølv «tørkar opp».
Meiner skatten er i strid med grunnlova
Bakgrunnen for arbeidet med søksmålet er at Lars Oscar Øvstegård opplevde regjeringa sin auke i skattar som råkar norske bedriftseigarar, som urettferdig.
Juristane meiner auken i formuesskatten kan sjåast på som ei konfiskering av eigedom som er i strid med grunnlova. Mellom anna etterlyser dei ei utgreiing av konsekvensane i forkant av det politiske vedtaket.
Sjå utdjuping under om kva dei meiner er problematisk med formuesskatten
Mads Andenæs viste til ein serie med dommar frå andre land kring formuesskatten, som hadde konkludert på same måte. Han meinte at dei undervegs i arbeidet har fått meir tydelege argument for sitt syn enn han hadde venta seg.
– Forskjellen mellom å drive med overskot, eller underskot
Geir Høydalsvik som er rekneskapsføraren til Lars Oscar Øvstegård , fortalte korleis ørstingen tidlegare knapt betalte formuesskatt.
Etter den første auken frå regjeringa, kom rekninga til Øvstegård til formuesskatten på nær 300.000 kroner i 2022. For å betale denne må han ta ut kring 580.000 kroner i ekstra lønn.
– For dei aller fleste er dette forskjellen mellom å drive med overskot, eller underskot, sa Høydalsvik.
Rekneskapsføraren påpeika også forskjellsbehandlinga ved at utanlandske bedriftseigarar slepp å betale formuesskatten.
– Denne forma for diskriminering er både urimeleg og feil, la Høydalsvik.
Han påpeika vidare at formuesskatt på arbeidande kapital i stor grad råka små- og mellomstore bedrifter – mange av dei på plassar med dårlegare tilgang på kapital, enn i sentrale strøk.
Spilka støttar søksmålet
Spilka-sjef Terje Bøe fortalde kvifor dei hadde valt å støtte søksmålet til Øvstegård.
Ålesund-bedrifta har dei siste åra brukt fleire tital millionar kroner for å utvikle nye løysingar for byggebransjen. Når den var klar for marknaden, bremsa byggeaktiviteten opp og bidrog til betydelege underskot for konsernet i fjor.
Samtidig har eigarane krav om formuesskatt, som gjer at dei må ta ut betydelege beløp frå bedrifta.
– Det gjer det svært krevjande å kome i mål med slike målsettingar som vi har gjort, sa Bøe til.
Fleire eigarar i tilsvarande situasjon har vore nøyd til å låne pengar for å betale formuesskatten. Ifølgje konsernsjef i Sparebank 1 SMN, Jan-Frode Jansson, har dei kvar veke slike førespurnader etter at skatteauken blei innført.
Sjå utdjuping under om kva juristane meiner er problematisk med formuesskatten
Derfor er skatt på arbeidende kapital problematisk
Diskriminerer norske eiere
Med rettssaken ønsker Lars Oscar Øvstegård å belyse problemene med den særnorske skatten, blant annet at skatt på arbeidende kapital eller næringsinvesteringer kun rammer private bedriftseiere, gründere og investorer som bor i Norge. Den rammer ikke utenlandske eiere av selskaper i Norge og heller ikke statseide bedrifter. Den diskriminerer derfor i praksis eiere som bor i Norge, og virker konkurransevridende i disfavør av private norskeide selskaper.
Bedriftseiere mangler likviditet til å betale skatten
Formuesskatt på arbeidende kapital blir pålagt norske bedriftseiere, men verdiene som blir beskattet, er bundet opp i bedriftene. Mange har ikke likvide midler til å betale formuesskatten. De blir tvunget til å ta ut utbytte fra bedriften år etter år, midler som ellers ville blitt brukt til investeringer og videreutvikling av bedriften. Dette slipper utenlandske eiere.
Utlendinger får rabatt på kjøp av norske bedrifter
Har ikke en norsk eier mulighet til å ta ut utbytte eller ta opp lån, må deler eller hele bedriften selges. Dette bidrar til økt utenlandsk eierskap i Norge.
Siden andre land ikke har denne type beskatning, får utlendinger en «rabatt» ved å kjøpe norske bedrifter sammenliknet med en norsk investor. Dessuten finnes det flere utenlandske enn norske kjøpere. Skatten har på mange måter en motsatt omfordelende virkning, da verdier havner på enda rikere og ofte utenlandske hender.
Forskjellsbehandler selskaper
Formuesskatten rammer urettferdig, også mellom ulike typer norskeide bedrifter. Unoterte (dvs. ikke-børsnoterte) bedrifter med formue bundet i arbeidende kapital som f.eks. maskiner, varelager og lokaler, som f.eks. en industribedrift, rammes langt mer enn et unotert selskap med lite arbeidende kapital. Eiere av et unotert selskap betaler formuesskatt av bokførte formuesverdier. Velger et selskap å skaffe vekstkapital gjennom børsnotering, vil eierne måtte betale skatt på en børsverdi som ofte er basert på fremtidige visjoner, selv om eieren/selskapet ikke har tjent penger, eller aldri lykkes.
Skatten bidrar dermed også til at norske gründere/vekstbedrifter får vanskeligere tilgang på kapital, enn f.eks. i Sverige hvor børsnotering av mindre bedrifter er mer vanlig.
Må betales selv om bedriften ikke tjener penger
Et av hovedproblemene med den norske formuesskatten er at den beregnes på næringsinvesteringer, uavhengig av inntjening eller tap. Den rammer derfor både gründere, mindre og større bedriftseiere spesielt hardt når de sliter som mest, i motsetning til selskapsskatten som beregnes på overskudd.
Dessuten ilegges den på en formue med iboende risiko for fremtidig verdifall eller konkurs, og skatten kan i seg selv forsterke dette fordi bedrifter tappes for likviditet eller viktige eiere selger seg ut.
Norge mister kapital og gründere
Mens mange større bedriftseiere har flyttet ut av Norge p.g.a. formuesskatten, er flytting ikke et alternativ for de fleste mindre bedriftseiere over hele landet. Utflyttingen får imidlertid indirekte konsekvenser for gründere og det innovative økosystemet. Norge mister investorer, risikovillig kapital og kompetanse i å starte og utvikle nye selskaper.
Studier fra flere land viser at uten formuesskatt på arbeidende kapital øker de offentlige inntektene, og ikke motsatt. Skatten har derfor flere negative effekter for norsk økonomi og samfunn på kortere og lengre sikt.
Publisert: 09.09.2024 13:04
Sist oppdatert: 09.09.2024 20:21
