Tror navigasjon fra land er framtida

Torsdag åpnet Kongsberg Maritime dørene for sitt nye kontrollsenter for autonom og fjernstyrt skipsfart på Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) i Ålesund.

Anledningen var at fôrfrakteren Eidsvaag Pioner hadde gjennomført det som trolig er den mest komplekse autonome sjøreisen i verden.

Det hele skjedde i regi av forskningsprosjektet Autoship, der utstyrsleverandøren er blant deltakerne.

– Det var litt merkelig i starten, sier Tor Arne Skarsvåg.

Han var skipper på den 13 timer lange seilasen fra Skretting-fabrikken på Averøya, til Salmars Ocean Farm 1 nord for Frøya - og tilbake. Distansen var på 160 nautiske mil.

– Nå har vi egentlig bare lyst til å prøve enda mer og finstille systemet. Det er veldig interessant å være med på, forteller han.

– Litt skremmende å slippe kontrollen
Ved siden av skipper Skarsvåg i det som blir omtalt som Remote Operating Centre i kjelleren på NMK, sitter styrmann Morten Antonsen.

Han var styrmann om bord på Eidsvaag Pioner under testseilasen, da skipet seilte på egenhånd ved hjelp av sensorer og avansert teknologi.

– I starten var det litt høye skuldre og nervøst, og det var litt skremmende å slippe kontrollen, forteller han.

Etter hvert som de så hvordan systemet reagerte, var det ikke noe problem å stole på teknologien.

Underveis navigerte redningsskøyta Det Norske Veritas II på kryss og tvers rundt skipet for å «trene» på å unngå hindringer i farvannet.

Tror skipsfarten blir tryggere og mer effektiv
Styrmann Antonsen tror ikke selvkjørende skip vil overta på kort sikt, men er ikke i tvil om at teknologien i løpet av kort tid vil avlaste navigatørene.

Han tror i første rekke autonom navigasjon vil gjøre skipsfarten tryggere og mer effektiv.

– Sammen med andre navigasjonshjelpemiddel vi har fått, så er dette neste steg. Det vil trolig skje gradvis og etter hvert blir det integrert, sier han.

– Samtidig vil det spare miljøet med redusert forbruk av drivstoff, legger han til.

Skipperen og styrmannen tror matroser kan forsvinne om bord på noen typer skip, men at det fortsatt vil være behov for en form for dekksmannskap.

– Jeg tror ikke det skjer i morgen, men at det skjer, er jeg sikker på. Trolig vil det være en lengre prosess, sier Antonsen.

Ulikt behov for mannskap
Sjøfolkene er på ingen måte redd for at jobbene deres forsvinner, som følge av utviklinga. Men de har fått spørsmål om det fra familie.

De påpeker at det fortsatt vil være behov for folk med navigasjonskunnskap, og bransjen har varslet stort rekrutteringsbehov framover.

Det er også stor forskjell i behovet for mannskap på en fiskebåt og et fartøy i fast rute hvor laste- og lossesystem er på land.

– På enkelte fartøytyper kan det kanskje være nok å ha en tekniker om bord som restarter modem og pc-er, eller får beskjed fra maskinisten på land om noe må gjøres, sier Skarsvåg.

Tror mer av jobben vil skje på land
I kontrollsenteret er det satt opp to arbeidsstasjoner. Underveis i forskningsprosjektet har duoen hatt turnus på sjøen, og tilbrakt «hjemmeukene» i kjelleren på NMK.

Begge tror de må venne seg til tanken om å jobbe mer på land i framtida og at det blir mer vanlig med slike kontrollsentre som er bygd gjennom forskningsprosjektet.

– Kanskje blir det slik at vi kan sitte på land og styre flere båter, sier Antonsen og viser til hvordan trafikken dirigeres fra kontrolltårn ved flyplasser.

Viktig steg mot kommersielle løsninger
Da samarbeidspartnerne i det store forskningsprosjektet var samlet torsdag, stod blant annet teknisk gjennomgang og omvisning på agendaen.

– Det er veldig spennende når vi i dag kan vise verden at autonomi kan fungere godt på et moderne fraktefartøy som daglig kan sees langs kysten vår, og foreta de manøvrene den typisk utøver, sier konsernsjef Geir Håøy i Kongsberg Gruppen, som var blant dem som deltok.

Han er ikke i tvil om at det de lærer av prosjektet vil være et viktig steg for å levere kommersielle løsninger for autonom skipsfart. Nærskipsfarten i Europa er det mest interessante markedet i første omgang.

Belgisk fraktefartøy med i prosjektet
Autoship-prosjektet har fått støtte på mer enn 200 millioner kroner fra EU-programmet Horizon – en av de største pengepottene som er gitt til norske aktører.

I tillegg til Kongsberg Maritime, Sintef og Eidsvaag-rederiet, deltar en rekke internasjonale aktører.

Et belgisk fraktefartøy har fått installert tilsvarende utstyr for autonom seilas, og skal teste transport av stykkgods på kanaler i det mellomeuropeiske landet.

Testseiler med Yara Birkeland
Kongsberg har i samarbeid med Willhelmsen også etablert selskapet Massterly, som er i gang med et senter for fjernstyring av skip i Horten.

– De er i gang med autonom testkjøring av frakteskipet Yara Birkeland, fortalte kommunikasjonsdirektør Anette Bonnevie Wollebæk til NETT NO tidligere i uka.

Det selvkjørende batteridrevne konteinerskipet var det første av sitt slag i verden, og Kongsberg har levert det meste av teknologien om bord.