Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli - er din virksomhet klar?

Åpenhetsloven gjør at større virksomheter nå forpliktes til å undersøke risikoen for menneskerettighetsbrudd og brudd på anstendige arbeidsforhold – og eventuelt følge opp dette.

– Dette skal leveres i en årsrapport hver 30. juni, og ellers ved risikoendringer. I tillegg kan enhver be om innsyn i disse «aktsomhetsvurderingene» som ligger til grunn for forsyningskjeden generelt, eller for et spesifikt produkt, forteller Elina Garberg Bjerkestrand.

Gjelder for «større virksomheter»

Det er først og fremst større virksomheter som er omfattet av loven, og loven definerer hva som legges i «større virksomhet»

– For å falle inn under definisjonen må virksomheten oppfylle to av tre definerte krav. Dette er bedrifter med salgsinntekter på 70 millioner kroner, balansesum på 35 millioner kroner og/eller gjennomsnittlig antall ansatte på 50 årsverk i regnskapsåret, opplyser Bjerkestrand.

I tillegg vil børsnoterte selskaper og andre virksomheter som er omfattet av regnskapslovens § 1-5 være å regne som større virksomhet etter loven. Mindre virksomheter kan også indirekte være omfattet av åpenhetsloven, ettersom de er en del av forsyningskjeden til det som er større virksomheter.

Mange områder
En del virksomheter blir forbundet med høy risiko for brudd på menneskerettigheter og aktsomhetsvurderinger.

– Denne listen er lang, men det er noen områder her i regionen som er mer aktuelle enn andre. For eksempel for bygg- og anleggsmaterialer som stein, trevirke og metall. Her er leverandørkjeden for enkelte materialer vanskelig å spore. Det er der råvarene utvinnes og bearbeides man finner risiko for uanstendige arbeidsforhold, brudd på menneskerettigheter og barnearbeid. Også elektronikk og IKT er noe som alle er avhengige av. Mye av produksjonen foregår i Kina og andre asiatiske land. For disse er det rapportert om manglende arbeidstakerrettigheter. Også her er det råvareutvinningen som har høyest risiko, etterfulgt av komponenter, mens sammenstilling av produktene er forbundet med middels risiko for menneskerettighetsbrudd, opplyser Bjerkestrand.

Også at enkelte matvarer, råvarer og kompenter i biler har også et svært høyt risikonivå.

– Oppsummert kan jeg si at det generelt er råvareutvinning som har høyest risiko. Det finnes heldigvis finnes råd for hvordan man kan følge opp dette, presiserer hun.

Du har informasjonsplikt, og det blir kontrollert
Åpenhetsloven vil medføre en del merarbeid med tanke på redegjørelsene og at informasjonen skal være tilgjengelig og oppdatert. Det betyr i praksis at mye må være ferdig produsert på forhånd, og det krever oppfølging.

Forbrukertilsynet utfører kontrollen med virksomhetene, og både Forbrukertilsynet og Markedsrådet har anledning til å ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr dersom det avdekkes brudd på pliktene enten ved kontroll eller tips.

– Når det gjelder oppfølging er det er opp til virksomhetene selv hvordan de løser dette, og hvor mye ressurser de vil bruke på dette arbeidet. Noen ønsker å sette dette arbeidet bort for å konsentrere seg om virksomhetens produksjon, mens andre bare trenger litt starthjelp for å komme i gang med rapporteringen. Vi i Øverbø Gjørtz kan hjelpe i begge tilfeller, understreker Bjerkestrand.

Haster!
Ettersom loven trådte i kraft 1. juli haster det for virksomhetene som er omfattet å komme i gang med arbeidet.

– Siden loven ble vedtatt i juni i fjor, og har vært kjent lenge, er det neppe god grunn å vise til innfasingstid. Arbeidet med dette må startes omgående – og følges opp, avslutter advokatfullmektig Elina Garberg Bjerkestrand.

Trenger din bedrift hjelp til å gjøre aktsomhetsvurderingen og til å utarbeide rapporter? Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz har spisskompetanse og kvalifiserte medarbeidere til dette arbeidet. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende forespørsel.
Kontakt advokatfullmektig Elina Garberg Bjerkestrand: egb@ovgj.no