Statsbudsjettet 2025: De mest sentrale skatte- og avgiftsmessige forslagene

7. oktober la regjeringen Støre fram statsbudsjettet for 2025. Det foreslås ingen større skattereformer. Ifølge regjeringen fortsetter de arbeidet med å gjøre skattesystemet mer omfordelende og et hovedfokus har vært en bedring av folks hverdagsøkonomi. Videre er det også prioritert å styrke forsvar, samt bekjemping av gjengkriminalitet og kriminelle nettverk. 

– Med forslaget til statsbudsjett for 2025 vil folk få bedre råd, Norge får sterkere beredskap mot krig og kriminalitet, og de sosiale og geografiske forskjellene vil minske. Arbeidsledigheten er fortsatt lav, lønningene stiger raskere enn prisene, og næringslivet går godt. Etter år med økonomisk uro, står vi ved et vendepunkt i økonomien der folk får bedre råd.

Noen av de mest sentrale skatte- og avgiftsmessige grepene i forslag til statsbudsjett for 2025 er:

• Det innføres endringer i utflytningsskatten, også kalt «exit-skatten». Exit-skatten skal skattlegge gevinst på aksjer for folk som flytter ut av Norge. – Regjeringen mener at verdistigning på aksjer mv. som opparbeides mens eieren er bosatt i Norge, skal skattlegges her», skriver regjeringen i forslaget til statsbudsjett. Beløpsgrensen blir på tre millioner kroner, og vil utgjøre et bunnfradrag. 
• Regjeringen foreslår å fjerne ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 850 000 kroner.
• Regjeringen foreslår å utvide den særlige ordningen for beskatning av opsjoner i oppstarts- og vekstselskaper. 
• Skatt på privat konsum i aksjeselskap («luksusskatten») innføres ikke fra 2025, slik som regjeringen i statsbudsjettet for 2024 signaliserte at de ville gjøre. Regjeringen sa at de ville skattlegge privat forbruk av bolig, hytte, båt, fly eller helikopter som var eid av selskaper. Nå ser det imidlertid ut til at regjeringen har snudd: – Regjeringen har vurdert justeringer i forslaget, men har kommet til at det ikke skal fremmes et forslag til særregler nå», skriver de.
• Regjeringen foreslår at bunnfradraget i formuesskatten justeres opp fra 1,7 millioner til 1,76 millioner kroner. Dette medfører en reduksjon i formuesskattegrunnlaget.     
• Det foreslås at innslagspunktet i formuesskatten for formuer på over 20 millioner kroner i trinn to justeres opp til 20,7 millioner kroner. 
• Satsen på formuesskatten til kommuner foreslås justert ned fra 0,7 prosent, ned til 0,525 prosent. 
• Satsen på formuesskatt til staten for formuer over bunnfradraget og opp til 20,7 millioner kroner foreslås økt fra 0,3 prosent til 0,475 prosent. Satsen på formuesskatt til staten for formuer over 20,7 millioner kroner økes fra 0,4 prosent til 0,575 prosent.
• Frikortgrensen økes fra 70 000 kroner til 100 000 kroner. 
• Budsjettet innebærer en marginal skattelettelse for de med årsinntekt mellom 250 000 kroner og 1 million kroner. Det foreslås en noe videre skattelettelse for de med årsinntekt mellom 100 000 kroner og 200 000 kroner. Det foreslås en marginal skatteskjerpelse for de med årsinntekt på over 1 million kroner. 
• Utbytte- og selskapsskatten foreslås uendret. 

• Regjeringen foreslår å styrke satsingen overfor Innovasjon Norges innsats for oppstartsbedrifter med 52 millioner kroner: – Innsatsen inkluderer finansieringsordninger særlig rettet mot oppstartsbedrifter, arbeid for å videreutvikle økosystemet i hele landet og bygge opp internasjonaliserings- og skaleringskompetanse hos oppstartsbedrifter. Deler av styrkingen skal brukes til å styrke Innovasjon Norges arbeid med å mobilisere og motivere til gründerskap blant kvinner.
• Grensen for skattefrie personalrabatter foreslås økt fra 8 000 kroner til 10 000 kroner. 
• Regjeringen foreslår å øke skattefri beløpsgrense for inntekter fra utleie av egen fritidsbolig fra 10 000 kroner til 15 000 kroner.
• Skattefri beløpsgrense for korttidsutleie (leieforhold som varer mindre enn 30 dager) av egen bolig foreslås økt fra 10 000 kroner til 15 000 kroner. 
• Regjeringen foreslår å redusere merverdiavgiftssatsen for vann fra vannverk og avløpstjenester fra 25 prosent til 15 prosent. 

– Fornuftig å skrote «luksusskatten» 
Marit Moe Rasmussen mener det er fornuftig at regjeringen ser ut til å ha skrotet den foreslåtte «luksusskatten» på privat konsum i aksjeselskaper: 

– Basert på min egen erfaring, har skattemyndighetene allerede over flere år hatt et stort fokus på beskatning av aksjonærer og andres bruk av private formuesgoder som eies av aksjeselskap. De skatteregler vi har i dag gir etter min oppfatning skattemyndighetene tilstrekkelige verktøy for å forhindre at selskapers midler/eiendeler blir benyttet til å dekke eiers private kostnader eller bruk. Slik bruk blir i dag beskattet som uttak for selskapet og som utbytte for aksjonæren. Dette er det svært mange saker om og stor bevissthet rundt. Jeg opplever derfor større etterlevelse av dette regelverket enn det var tidligere. Fortsatt kontrollaktivitet hos skattemyndighetene vil også bidra til dette. En annen sak er at skattemyndighetenes praktisering av regelverket har blitt oppfattet som noe uklar. Det burde derfor heller settes fokus på en mer ensartet praktisering av det eksisterende regelverket. 

Trenger du hjelp i spørsmål knyttet til skatt/avgift? Ta kontakt med en av ØGs spesialiserte advokater: https://www.ovgj.no/fagomrader/naringsliv/skatt-og-avgift/