Har du krav på yrkesskadedekning på hjemmekontor?

Hjemmekontor blir mer og mer vanlig, og har blitt en del av den nye normalen etter Covid-19-pandemien. Arbeidsmiljølovens regler gjelder også for hjemmearbeid, men har du krav på yrkesskadedekning dersom det skjer en ulykke fra hjemmekontoret i arbeidstiden?

– Dette var en viktig sak å behandle i den høyeste domstolen, for svaret på spørsmålet har store økonomiske konsekvenser for den enkelte arbeidstaker, og kan utgjøre forskjellen på om du får tilkjent null eller millioner av kroner, sier advokat Emma Kristine Lausund. Hun jobber til daglig med arbeidsrett og privatrettslige saker.

Reglene for yrkesskadedekning
Yrkesskadedekningen er delt med en offentlig del, som er regulert i folketrygdloven og administreres av NAV, og en privat del som reguleres av yrkesskadeforsikringsloven. Sistnevnte dekkes av forsikringsselskapene. For personer som er offentlig ansatt er det også regler i Hovedtariffavtalen som regulerer rett på yrkesskadedekning.

– Alle ansatte er yrkesskadedekket, og det spesielle med ordningen er at arbeidstaker er dekket av ordningen også der arbeidstaker ikke har kjøpt forsikring. Yrkesskadeordningen omfatter dermed svært mange, forklarer advokat Espen Rekkedal. Han har spisskompetanse innen erstatningssaker og forsikringssaker.

Folketrygdloven kapittel 13 handler om yrkesskadedekning, som gir spesielle fordeler utover det ordinære stønadssystemet i folketrygden.

– For å få disse fordelene må man ha en yrkesskade. En yrkesskade er definert som en personskade, sykdom eller dødsfall som skjer på grunn av en arbeidsulykke, og den må skje mens personen er yrkesskadedekket i folketrygden, opplyser Rekkedal.

I folketrygdloven står det blant annet at arbeidstakere som er medlemmer i trygden, er yrkesskadedekket. Nærmere vilkår for dekning fremgår i lovbestemmelsen: «Yrkesskadedekning gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden». Dette omtales som bedriftsvilkåret. Videre er det krav om at det skjer en arbeidsulykke, altså at det skjer noe plutselig og uventet, eller at arbeidstakeren blir utsatt for en stor belastning i løpet av kort tid.

– Yrkesskadeforsikringsloven viser til samme regler, og reglene skal tolkes likt. NAV og forsikringsselskapene er ikke bundet av hverandres avgjørelser, men avgjørelser i trygdesystemet har betydning for forsikringsselskapene – og motsatt, sier Rekkedal.

«Ikke yrkesskadedekning i pause på hjemmekontor»
Høyesteretts avgjørelse fra 2. september dreier seg om spørsmålet om yrkesskadedekning under arbeid på hjemmekontor, spesielt når en skade oppstår i en pause. Dette var altså en sak om det nevnte bedriftsvilkåret.

Saken involverte en sykehuslege som hadde helgevakt og arbeidet delvis hjemmefra. Under en matpause i hjemmet falt hun i hagen og skadet foten. Høyesterett konkluderte med at skaden ikke var yrkesskadedekket.

Flertallet i Høyesterett la til grunn at en skade som skjer under en pause i hjemmet, ikke faller under vilkåret "i arbeid" i folketrygdloven (§ 13-6). De mente at det er spesielle trekk ved arbeid på hjemmekontor, som for eksempel at private elementer i hjemmet kan påvirke arbeidssituasjonen. Dette gjør at slike pauser ikke har tilstrekkelig tilknytning til arbeidet. Dette er i kontrast til situasjoner på vanlige arbeidsplasser, der skader i pauser kan omfattes av yrkesskadedekning.

To dommere (mindretallet) mente at pauser på hjemmekontor også burde omfattes av yrkesskadedekning, særlig med tanke på den økende bruken av hjemmekontor, og at lignende situasjoner tidligere har blitt dekket. De understreket at pauser er en naturlig del av arbeidssituasjonen, også når man jobber hjemmefra.

Avgjørelsens rekkevidde og økonomiske konsekvenser
Den nye avgjørelsen fra Høyesterett gir en avgrensning av når arbeidstakere på hjemmekontor kan ha krav på yrkesskadedekning, og statuerer at arbeidstakere ikke er yrkesskadedekket når de tar pauser fra arbeidet i hjemmet. Avgjørelsen gir imidlertid klart uttrykk for at yrkesskadedekningen gjelder når arbeid utføres fra hjemmekontor, og ikke kun på det ordinære arbeidsstedet.

– Dommen vil nok føre til at det blir flere saker som dreier seg om når en arbeidstaker på hjemmekontor er i pause. Det er ofte uklare grenser mellom når man har pause på hjemmekontor, og gjør private sysler, opp mot situasjoner der man utfører arbeid. Et eksempel på dette kan være at en arbeidstaker tar med seg telefonen i matpausen, fordi vedkommende venter på en arbeidsrelatert telefonoppringning, sier Lausund.

I en nyere avgjørelse fra Hordaland tingrett blir den økonomiske betydningen av yrkesskadedekning illustrert. I denne saken hadde en kirurg blitt 100 prosent ufør som følge av en nakkesleng mens hun hofteopererte. I saken var spørsmålet om hun hadde krav på erstatning fra yrkesskadeforsikringen i DnB Livsforsikring. I dommen vant kirurgen frem med 70.000 kroner i ménerstatning, 5,6 millioner kroner i tapt inntekt og 1,5 millioner i fremtidig inntektstap, i tillegg til sakskostnader på 866.000 kroner.

– Avgjørelsen fra Høyesterett, som sier nei til yrkesskadedekning i pause på hjemmekontor, kan med andre ord få store økonomiske konsekvenser for den enkelte arbeidstaker i fremtiden. Selv om avgjørelsen ble avsagt for bare kort tid siden, har den ført til diskusjoner om behovet for å modernisere regelverket i tråd med endringer i arbeidslivet, og en stadig større bruk av hjemmekontor, understreker Emma Kristine Lausund.