Fra årsskiftet trer ny støtteprosesslov i kraft

Først av alt er det greit å slå fast hva offentlig støtte er: I utgangspunktet kan man si at offentlig støtte er alle fordeler en virksomhet mottar fra det offentlige. Offentlig støtte blir ofte noe feilaktig kalt for statsstøtte. Reglene gjelder for støtte gitt av staten, eller statsmidler i enhver form – uavhengig av om de er gitt av stat eller kommune.

Tiltaket må altså innebære at ett eller flere bestemte foretak får en økonomisk fordel som ikke andre foretak får. Videre må støtten kunne føre til en konkurransevridende effekt, og kunne påvirke samhandelen mellom EØS-landene.

Alle økonomiske fordeler
Offentlig støtte omfatter ikke bare pengestøtte, men alle økonomiske fordeler. Faktisk er skattelettelser den største andelen av statsstøtte.

Andre eksempler på statsstøtte er andre former for fritak fra offentlige byrder, som avgifter, husleie osv. Nylig kunne vi lese om at Norge, ved Samferdselsdepartementet, ble klaget inn til ESA for å ikke kreve Havila kystruten for erstatning i henhold til kontrakt.

Utgangspunktet er at all form for offentlig støtte er ulovlig, men til dette følger det en god del unntak. Lovlig offentlig støtte kan gis der det er snakk om støtte av bagatellmessig art (under 200 000 euro) og dersom søtten blir omfattet av det såkalte gruppeunntaket. Gruppeunntaket inneholder en liste over forhåndsgodkjente tiltak av ESA.

Støttegiver har også anledning til å søke om å gi støtte utover disse rammene, ved at ESA varsles.

Hva er nytt?
Støtteprosessloven regulerer, som navnet tilsier, prosessen rundt støttegivingen. Formålet er å sikre etterlevelse av Norges forpliktelser etter EØS-reglene – og andre folkerettslige forpliktelser på området for offentlig støtte. Videre skal loven bidra til en effektiv og betryggende behandling av saker om offentlig støtte.

Kort oppsummert inneholder loven følgende:

• Plikt for støttegiver til å oppbevare alle dokumenter i tildelingsprosessen i minimum ti år. ESA kan føre tilsyn og ta stikkprøver av støtte gitt i samsvar med gruppeunntaket.
• Videre har støttegiver en opplysningsplikt og plikt til å føre kontroll med at offentlig støtte er tildelt under en støtteordning. Og i forlengelsen av dette:
• Støttegiver må tilbakeføre støtten dersom ESA i ettertid kommer til at støtten er ulovlig tildelt, og fatter vedtak om tilbakeføring. Dette gjelder også dersom støttegiver selv finner at støtten er ulovlig tildelt.
• En særregulering av offentlig støtte gjennom skatte- og avgiftssystemet.

Hva betyr dette for din virksomhet?
Det er støttegiverne som må sørge for at de materielt sett gir støtte i samsvar med EØS-regelverket, samtidig som de må se til at fremgangsmåten i saker om offentlig støtte oppfyller kravene i lovforslaget. Der behovet for støtte er godt begrunnet, vil det være et betydelig handlingsrom for tildeling. Likevel skjer det feil innimellom.

Selv om støtteprosessloven utvider ansvarsområdet til støttegiver er det grunn til å tro at feilene blir færre med en klargjøring av pliktene og alt arbeidet en eventuell tilbakeføring vil innebære.

Skulle uhellet likevel være ute, må mottaker betale tilbake det fulle beløp med renter.

Det kan likevel være en mulighet til å komme unna kravet, dersom man klager og ESA finner at støtten ikke er i strid med EØS-regelverket.

Er det noe du lurer på i forbindelse med den nye støtteprosessloven? Kontakt Elina Garberg Bjerkestrand, egb@ovgj.no/924 87 128. Se også www.ovgj.no.