Regjeringa foreslår også at prisen det skattepliktige overskotet skal reknast ut frå blir fastsett av eit prisråd, og at prisen skal reknast ut frå prisen i det fisken blir tatt ut av oppdrettsanlegga. Det opphavlege framlegget var å ta utgangspunkt i ein pris på laksebørsen, ein finansiell marknad som speglar spotpris på fisk av beste kvalitet.
Botnfrådraget blir 70 millionar kroner. Det betyr at det ikkje blir grunnrenteskatt på overskot lågare enn 70 millionar. Opphavleg var framlegget eit botnfrådrag mellom 54 millioner og 67,5 millionar kroner.
Artikkelen blir oppdatert - Klikk på tittelen Utforming av grunnrenteskatten, slik regjeringa presenterer den, under tv-ruta, for å lese korleis regjering presenterer hovudtrekka i framlegget:
Droppar naturressurskatt
Regjeringa droppar framlegget om ein såkalla naturressursskatt, som ville vere eit nytt element i skattlegginga av oppdrettsnæringa. Produksjonsavgifta - som er ei avgift knytt til storleiken av produksjonen - blir på 90 øre per kilo. I det opphavlege framlegget skulle summen av produksjonsavgift og naturressursskatt vere 112 øre per kilo.
Kommunene og fylka sine inntekter frå sal av nye oppdrettskonsesjonar på auksjon blir auka frå 40 til 55 prosent.
Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum la fram lovframlegget om grunnrenteskatt på pressekonferanse klokka 08:00. Sjå sendinga direkte eller i opptak seinare:
Utforming av grunnrenteskatten, slik regjeringa presenterer den:
- Skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringer som kun benyttes i sjøfasen.
- Den effektive skattesatsen settes til 35 prosent, det vil si lavere enn høringsforslaget på 40 prosent.
- For investeringer som er gjennomført før 1. januar 2023, gis det fradrag gjennom avskrivninger av gjenstående skattemessige verdier.
- Det gis ikke fradrag for verdien av matfisktillatelser, men det gis et sjablongfradrag i inntekt for tillatelser kjøpt på auksjon i 2018/2020 og tildelt ved fastpris i 2020. Fradraget settes til 40 prosent av faktisk innbetalt vederlag til staten fordelt over fem år, og er en endring fra høringsforslaget.
- For å fastsette rett inntekt opprettes et uavhengig prisråd. Rådet gis i oppgave å fastsette markedsverdier ved merdkanten for laks, ørret og regnbueørret fra 2024. Forskrift om prisråd vil bli sendt på høring. For 2023 setter selskapene selv markedsverdier ved merdkanten, som skal legges til grunn i skattemeldingen i tråd med alminnelig egenfastsetting. Regjeringen har gått bort fra forslaget om normpriser basert på Nasdaq-priser.
- Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rentetillegg, og skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt ved opphør vil utbetales. Departementet vil vurdere hvordan et opphørskrav skal kunne pantsettes.
- Et bunnfradrag på 70 millioner kroner vil sikre at bare selskaper med store overskudd betaler grunnrenteskatt. I høringsnotatet var det skissert bunnfradrag på enten 54 millioner kroner eller 67,5 millioner kroner.
Produksjonsavgift og fordeling av inntekter mellom stat og kommunesektor:
- Produksjonsavgiften settes til 90 øre per kilo. Avgiften gir stabile inntekter til vertskommunene og -fylkeskommunene. Produksjonsavgiften kan trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt krone for krone.
- Naturressursskatt foreslås ikke. Produksjonsavgiften på 90 øre per kilo er lavere enn summen av produksjonsavgift og naturressursskatt i høringsforslaget (112 øre per kilo). Selskaper som ikke er i posisjon til å betale grunnrenteskatt, vil dermed betale noe mindre skatt med dette forslaget enn i høringsforslaget.
- Kommunal og fylkeskommunal andel av auksjonsinntektene mv. økes fra 40 til 55 prosent. Sammen med produksjonsavgiften og ekstrabevilgningen bidrar dette til at halvparten av bruttoinntektene fra grunnrenteskatten vil tilfalle kommunesektoren.
- Fylkesandelen i Havbruksfondet økes fra 12,5 til 20 prosent.
Grunnrenteskatt
Naturressursene er fellesskapets eiendom. Produksjon av naturressurser som olje/gass eller vannkraft kan ofte gi avkastning utover det som er normalt fordi produksjonen er basert på en begrenset ressurs. Slik ekstraordinær avkastning betegnes gjerne som grunnrente. Gjennom grunnrenteskatten (særskatt) føres en del av avkastningen tilbake til fellesskapet.
Inviterte til breitt forlik
Då regjeringa kom med framlegget om grunnrenteskatt på oppdrettsnæringa i fjor haust hadde den eit anslag på at dei ekstra skatteinntektene ville bli 3,65 og 3,8 milliardar kroner.
Det har den ikkje no, kom det fram då Støre og Vedum fekk spørsmål på pressekonferansen.
Statsministeren avslutta si innleiing med å invitere Stortinget til et breitt forlik om den nye skatten.
Les også
Publisert: 28.03.2023 07:45
Sist oppdatert: 28.03.2023 09:12
