Grønn satsing kan gi mer statsstøtte

- Det er ikke sånn at anbud bare må skje på pris, man kan vekte andre kriterier i anbud også, for eksempel hvor miljøvennlige løsninger som velges er, og ulike kvalitetskriterier. Det sier Gjermund Mathiesen, direktør for ESAs konkurranse- og statsstøtteavdeling.

ESA er et organ som kontrollerer at regelverket i EØS-avtalen etterleves, blant annet når det gjelder bruk av statsstøtte.

I forrige uke var Mathiesen en av innlederne på Maritimt Forums arrangement for stortingspolitikere og aktører i maritime og marine bedrifter på Nordvestlandet.

Både under arrangementet og i andre sammenhenger har både politikere, fagforeningsledere og bedriftsledere kritisert myndighetene for å være for passive og lite flinke til å sørge for at oppdrag som kunne gitt arbeid og teknologikompetanse til norske bedrifter i stedet havner i utlandet.

NETT NO snakket med Mathiesen etter hans innledning og spurte blant annet om hvordan myndighetene kan bidra til at teknologi som blir utviklet i Norge, også fører til oppdrag for norske bedrifter når produktene teknologien skal brukes i skal bygges og tas i bruk.

- Hvis man søker å medvirke til at norske leverandører skal vinne frem i prosessen, så er det man må forsøke å bygge et konkurransekraftig norsk næringsliv, som kan vinne frem på grunnlag av de kriteriene som stilles i anbudet. Da er det igjen viktig at det ikke er sånn at anbud bare må skje på pris, man kan vekte andre kriterier i anbudet også, for eksempel hvor miljøvennlige løsninger som velges er, og ulike kvalitetskriterier, sier Mathiesen.

- Med Europas grønne giv har EU og også ESA endret retningslinjene sine for hvordan statstøtteprosjekter vurderes, og de har endret de i en veldig mye mer klima- og miljøvennlig retning. Det betyr at det er lettere å godkjenne støtte til grønne prosjekter, til grønne investeringer fremover, sier Mathiesen.

- Håpet er at det skal komme mange av disse prosjektene og at man skal få flere store investering i grønne prosjekter i årene som kommer, sier han.

Men hvordan avgjøres hva som er grønne prosjekter?

- Det har man flere hjelpemidler til å gjøre. Ett av dem er taksonomien, som setter opp en rekke kriterier for hva som er grønt. I tillegg så er det sånn at for en del teknologi, i industrien for eksempel, så er det relativt ukomplisert å måle utslippene ved bruk av konvensjonell teknologi og en ny teknologi. Lavere utslipp er selvfølgelig mer miljøvennlig teknologi. (Taksonomien er et ord for EUs regel- og standardsett for å definere blant annet miljøkrav, red.merk)

Ikke diesel
- Dersom du lager en dieselmotor som halverer utslippene, er det da grønt?

- Etter taksonomien er det ikke sikkert det vil være det, uten at jeg skal uttale meg helt konkret om det nå. Det er nok vanskelig å komme ned i de utslippene vi må komme ned ved å bruke diesel, selv om du skulle klare å halvere utslippene fra diesel. De er nok fremdeles for høye. Hvis du sammenligner utslippene fra hydrogendrevne maskiner for eksempel, så har de jo der utslipp som er null hvis du har grønt hydrogen i hvert fall. Og skal vi til et netto null samfunn i 2050 så er det dit vi må, ikke til mer effektive dieselmotorer.

Mer støtten når det er grønt
I følge Mathiesen ligger det i kortene at EU og EØS-landene både kan og må øke statstøtten betydelig for å får fart på omleggingen av teknologi som gjør at det slippes ut mindre CO2. Ulike former for norsk statstøtte utgjør i dag 40 milliarder kroner i året, ifølge Mathiesen.

- I Europas grønne giv ligger det en forventning om at staten må stille opp med mer penger til grønne prosjekter enn de har gjort før og den forventingen kommer fra en erkjennelse av at det er nødvendig om vi skal nå målene og få ned utslippene i samfunnet så fort som målene tilsier, altså 55 prosent innen 2030 og et netto null utslippssamfunn i 2050.

Denne "grønne given" er også en mulighet for næringslivet, etter Mathiesens vurdering.

- En sidevirkning om du vil av disse teknologiutviklingsprosjektene, hvis de støttes og dermed også gjennomføres, er at de bygger kompetanse i næringslivet - for det er er næringslivet som gjennomføre prosjektene. Da bygger man kompetanse, man bygge kapasitet og man stiller da sterkere neste gang igjen. På den måten kan man på sikt, over tid, også få den virkningen av grønn statstøtte at man bygger et mer konkurransekraftig næringsliv for fremtide, sier han.

Mindre vekt på pris
Offentlige myndigheter kan bidra til å sikre at oppdragene havner i Norge ved å legge mindre vekt på pris og mer på miljø og kvalitet, slik Mathiesen forklarer lenger opp i denne artikkelen.

Etter sin innledning fikk han også spørsmål om helse, miljø og sikkerhet, altså krav til arbeidsvilkår og den type faktorer kan bakes inn i anbudskravene.

- Der har jeg ikke noe konkret svar på stående for. Det er mer krevende, men det er noe som ligger på siden av det grønne skiftet og på siden av det å forsøke å gjøre en næring og et samfunn grønnere. Det sosiale er selvfølgelig veldig viktig, men det er et noe annet spørsmål enn klima og miljøspørsmål, sier Mathiesen.

-Målene som EU og Norge har satt seg når det gjelder CO2-utslippskutt, hvordan vurderer du sannsynligheten for at de skal nås?

- Jeg tror ikke jeg skal gjøre meg til dommer over det og jeg er ikke ingen ekspert på det, men jeg har merket meg at det er eksperter som uttaler at vi ikke er i rute til til å nå målet i 2030 i hvert fall, med 55 prosent utslippsreduksjon, noe som vel tilsier at om vi skal nå målet så må farten opp.